Klipp fra Wilhelms reisebrev - til familie og venner
Da jeg som Empires nye mannskap ankom Island og Reykjavik hadde Mannskapet leid bil. Fra flyvinduet hadde jeg kikket ned på store isbreer og elver som frakter smeltevann ut til havet. Langs landeveien gikk turen gjennom relativt flatt landskap.
I horisonten så vi fjellet Hekla og isbreene Langjökull, Hofsjökull og Vatnajökull. På Gullfoss besølte vi Islands største foss, ved Geysir sprutet vann og damp flere titalls meter opp av bakken. Siste stopp var Tingvallir hvor islendingene hadde sitt første allting rundt år 1000.
Jeg følte at jeg bodde på hotell... Det tilbakeviste Heidi som hadde byssejobben. Hun synes det var deilig å bli avlastet med barna.
Man kan ikke besøke Island uten å få med seg noen av de mange badeanlegg som nyter godt av varme kilder rundt på den vulkanske øya. Alle badene vi besøkte hadde flott svømmebasseng i tillegg til ulike varme kulper med temeraturer fra 36 til 42 grader, damp badstu og barnebasseng. De største hadde også vannsklier til glede for liten og stor.
Vi vurderte å seile videre fra Reykjavik men vil gjerne ha med oss Reykjavik Day med ulike konserter, kulturelle arrangement, maraton gjennom sentrum og fyrverkeri på kvelden. Vi koste oss med lunsj i parken og flott utsikt til både maraton og konserter. Mange hadde funnet veien til sentrum i det flotte været.
Etter tre dager i hovedstaden var det tid for å heise seil. Vi hadde sett på værmeldingen for de kommende dagene og var ennå ikke sikre på om vi skulle seile nord eller sør for Island. I første omgang ble det en kort seilas til Keflavik. Vinden varierte i styrke og retning, turen ble slør, lens og motor innen vi var fremme på ettermiddagen etter å ha tilbakelagt 21nm.
Havnen i Keflavik er grå og kjedelig, men det skjedde da litt. Etter middag hadde Empire hevet seg 2,5 meter i forhold til kaien. Det er stor forskjell på flo og fjære. Eirik, Eivind og Wilhelm gikk en tur på land. Ytterst på piren hvor Empire lå stod flere og fisket makrell. I løpet av to og en halv time hadde de dratt inn over 10 kg. En av fiskerne snakket norsk, han kunne fortelle at det har vært godt med makrell på kysten de siste årene.
Dettte fikk vi bekreftet når vi gikk innerst i havnen. Der losset de en båt med 6 tonn makrell. Det gik ikke lange tiden før båt nr to kom inn med 5 tonn. Innen mørket falt på hadde ytterligere fire båter vært inne og losset.
Vi ble liggende en dag til i Keflavik. Det var skyet og en og annen regnskur blåste forbi. Dagen gikk med til et besøk ved biblioteket. Eirik og Marius koste seg med ”nye” bøker mens de voksne ergret seg over treg internett forbindelse. Også her benyttet vi oss av det lokale badet hvor to timer fløy avgårde i det varme vannet.
Tilbake ved Empire lå fiskebåtene i kø for å losse dagens makrell fangst. En båt hadde 6 tonn ombord, dagen før hadde den levert 13 tonn. 19 tonn makrell til en verdi av 130.000 NOK er bra utbytte for to dagers fiske.
To trailere fraktet fangsten til fillèt fabrikken og fiskerne smilte fra øre til øre. Det var hyggelig å høre at noen tjener gode penger etter at finansene på Island nesten stoppet opp for et par år siden.
Dagen vi seilte ut fra Keflavik var det lite vind og vi gikk for motor. Et nytt lavtrykk var på vei mot Island og vi håpet å komme oss så langt øst som mulig innen det ble utrivelige seilingsforhold. Kysten er vakker og det ble knipset flittig bilder av isbreer, fjell og varme kilder.
Rundt den vestre odden rett før vi skulle legge kursen mot øst, oppdaget Kapteinen et strømbelte. Sjøen gikk kraftig og Eivind måtte gi mer fart på motoren for å komme gjennom. I noen minutter var det mye sjø og krappe bølger. Baugen gikk opp og ned, i bølgedalen var baugen under vann. Da vi hadde seilt gjennom strømbeltet var det like rolig sjø, som da vi gikk inn i det.
Det ble en rolig seilas mot Djupivogur på østkysten, hvor vi fant en plass blant fiskebåtene på flytebrygga. Kort tid etter dukker en lokale politimannen opp. Han ønsker oss velkommen på norsk. På 80-tallet studerte han på Ingeniør høgskolen i Oslo.
Det bor 350 mennekser i det lille samfunnet og badeanlegg har de også her. Vi fant frem badetøy og nøt bassengene helt for oss selv.
Vi sjekket ut fra Island i Djupivogur og etter en siste tur på internett og matbutikk var vi klare. Politimannen fra dagen før stemplet oss ut av landet og vi heiste seil.
For å gå klar av to lavtrykk, ett nord for og ett sør oss, hadde Kapteinen planen klar og vi seilte østover de første dagene. Med to rev i storseilet og noen ruller inn på fokka, stampet vi oss østerover, på kryss for babord halser i 12 – 15 m/s vind, max var 18,4 m/s, kurs rundt 100 grader. Vi seilte litt lavt, for når det neste værbildet fra syd kom, viste vi at vi ville få vind fra sydøst og skulle seile med stikk i skjøtene for styrbord halser mer nordover.
Jeg følte det som en vasketur, først det andre døgnet dristet jeg meg til å sove i forpiggen. Bøtta stod klar ved køya men forble ubrukt... Ikke det at jeg lå i ro, men jeg ble ikke slengt helt ut av køya. Mye sjøluft gjorde også sitt til at jeg sov godt på frivaktene, men det ble max 4 – 5 timer hver gang. Imponerende var det at det at Heidi vartet opp med to varme måltider hver dag.
Alt av vind og sjø var glemt når vi kom i le oppunder Lofoten og Vesterålen. Med vinden inn aktenom tvers, i mindre styrke, 7 – 8 m/s, og fullmånene i hekken, var det ”koselig” å sitte til rors. Eventyret fortsatte også på morgenen, når solen stod opp i nordøst lyste himmelen i en gullrød farve.
I fjorden inn til Tromsø fra syd ble det mest motor i solskinnet, gjennom et trangt sund hadde vi 10 (i loggboken forteller Kapteinen om 5 knop...) knop medstrøm.
Noen hadde fått med seg at vi var på vei, for Johanna, en jente de traff på Mauritius, fulgte oss på sykkel innover og tok imot fortøyningene når vi la til. Når skipperen var fornøyd med fortøyningene og ankerdrammen stod på bordet i cockpit, tok det ikke lang tid før flere bekjente av Heidi og Eivind kom for å hilse på - og gratulerer med hjemkomsten til Norge.
Etter frokost forlot de andre Empire, Eivind og Eirik for å sjekke riggen til Hans Olav, Heidi og Marius for å handle. Det var hyggelig å sitte om bord, rett som det var måtte jeg ut på dekk for å snakke med folk som hadde lest i avisen ”I Tromsø” om Empire. Det var som oftest folk som seilte selv og kanskje planla en langtur.
Når Heidi og Marius kom tilbake ble Marius puttet i seng, og jeg gikk jeg opp i fiskebutikken 50 meter unna for å kjøpe fiskeburgere. På torget 100 meter fra båten fant jeg rullekake, bakt av Astrid Holand.
Sammen med Martin ble det etter lunsj litt av en tur ut på Kvaløya, der familien hans har en eldre, litt modernisert gård som hytte - tun. For femti år siden bodde det en familie der, som levde av fiske og litt dyrehold, to kuer og 15 sauer.
På veien ut var vi innom Eidkjosen og handlet grillmat på Eide handel, og et sted som var yndet av surfere. Det var fire som ventet på den perfekte bølgen, men det kunne bli en tålmodighetsprøve. Det var bare så vidt de beveget seg opp og ned i det vindstille været.
Når vi var installert på terrassen, fant Martin fram en rustfri kulegrill og fyrte opp med briketter Mens vi venter på at grillen skal bli klar var Martin med ungene og plukket poteter og gulrøtter fra egen kjøkkenhave.
På menyen stodd maiskolber, lammekoteletter, Kvaløykarbonade med hvalkjøtt og Eidepølse med kokte nypoteter og Mackøl til. Naboene, fetter av Martins far med kone kom til middag. De hadde med multer som ble servert med fløte og sukker. Det ble et skikklig herremåltid!
Så var det bare å takke familien Bogerud for at jeg fikk være med på turen fra Island til Tromsø, en eventyrlig tur, som ikke mange får oppleve. Jeg er imponert hvordan de klarer å aktivisere to små krabater, når gulvet ikke er i ro et sekund. Men med bøker, biler, togbane, og masse DVDer, som virket som Barne-TV, gikk det som en lek. Dessuten er de to greie småtasser, som satt på fanget mitt allerede første dagen. Det morsomste jeg da gjorde med dem, var å vise bilder på PC’n, med alle dyrene i Stokke.
Ship O`Hoi